Kortsvar: Nyromantikken

Nyromantikken var en norsk reaksjon på realismen og blir gjerne regnet som et 1890-tallsfenomen, som ble innledet av Knut Hamsun og dabbet av etter århundreskiftet. Den nye romantikken var ulik den gamle. Romantikken tidlig på 1800-tallet var en reaksjon mot den overdrevne fornuftstroen fra opplysningstida. Romantikken var religiøs, nasjonal og den geniale dikteren satt høyt. Nyromantikken var mer jeg-sentrert, men den inneholdt ikke overdrevne forestillinger om dikteren. I motsetning til den opprinnelige romantikken var den ikke særlig religiøs eller nasjonal. I likhet med de tidligere romantikerne var nyromantikerne opptatt av både fantasi, det mystiske og det uforklarlige. Norsk nyromantisk litteratur og spesielt lyrikk var også inspirert av den litterære retningen symbolismen.

Nyromantikerne likte ikke den moderne utviklingen og henger sammen med symbolismens syn på det moderne samfunn som ett fremmed sted. I nyromantisk diktning er det moderne mennesket i ferd med å skape en fremmed verden som det ikke føler seg hjemme i, og dette reagerer nyromantikeren mot. Sansen for poesi, prosalyrikk, og eventyrdiktning hører til periodens kjennetegn. Poesien skulle føres nærmere musikken, som nyromantikkerne mente hadde en mystisk sammenheng med sansene. Det skulle ikke først og fremst skulle forstås, men det skulle sette leserne i stemning.

Den nyromantiske kunsten skildret ikke bilder av det ytre, men den moderne idre sjeleliv. Edvard Munch kan trekkes frem som en sentral nyromantisk kunstner.
Vi sier at Knut Hamsun innledet den norske nyromantikken. Han uttrykte en sterk reaksjon mot den samfunnsorienterte diktningen som hadde dominert norsk drama og romankunst i 1870-1880-årene. Hamsun begynte å skrive artikler og foredrag der han oppfordret til psykologisk skildring av det moderne individet. Henrik Ibsen gikk fra å skrive samtidsdrama til å skrive symboldrama. Sigbjørn Obstfelder var den mest originale og nyskapende norske lyrikeren. Han er kjent med diktet “Jeg ser”, og var opptatt av å fange inn det urbane menneskets fremmedfølelse og opplevelser av forvirring og uro.

Norsk: Tøm teksten s. 80

1, - Vi kaller 1830-årene for språkprogrammenes, ideenes, ideologienes tid. Dette kommer av at det var det tiåret da nordmenn diskuterte grunnlaget for et norsk skriftspråk.
- Vi kaller 1840-årene for dokumentasjonenes fordi det i dette tiåret ble samlet inn omfattende prøver av det norske språket.
- 1850 årene og siste halvdel av 1800-tallet ble kalt iverksettingens tid fordi ideen om et eget norsk skriftspråk ble satt ut i livet.

2, Grunnen til at det skjedde så mye nasjonsbyggende arbeid på 1800-tallet var at etter 1814 hadde nordmennene behov for å markere friheten sin på mange måter. Det danske språket var ikke lenger bare dansk, men også utenlandsk.

3, Arbeidet med et norsk skriftspråk var et nasjonsbyggende arbeid fordi hensikten var å skape et eget skriftspråk der alle norske dialekter er representert, noe som ville gi en nasjonalfølelse

4, Aasen var opptatt av å peke på sammenhengen mellom de norske dialektene og det norrøne språket fordi han ville finne og skape noe som representerte det virkelige og unike norske.

5, Vi kan si at Aasens og Knudsens motiv for arbeidet med et norsk skriftspråk var:
- nasjonalt
- demokratisk
- sosialt
- folkeopplysende

8. time onsdag

Problemstilling:
- Våpenteknologi under første verdenskrig, og hvilken betydning det hadde for krigen?
dette er det jeg skal finne ut mer om

jeg har foreløbig ikke kommet så godt i gang, og har ikke funnet frem til noen sekundærlitteratur, men det kommer...

Kolonisering og Imperialisme

1, Imperialisme er at man vil ha makt utover sine egne grenser. Dette henger sammen med kolonisering, økonomiske motiver, strategiske motiver og ideologiske motiver.

2, Medisiner var viktig for imperialistene fordi når man skulle overleve i oversjøiske områder måtte man beskytte seg mot malaria og andre tropesykdommer.

3, Berlinkonferansen var et forhandlingsbord i Berlin i Tyskland hvor stormaktene kunne diskutere “spilleregler” og hvordan de skulle forholde seg i forhold til hverandre når det gjaldt å erobre kolonier i Afrika.

4, Britenes mål var å skaffe seg sammenhengende kolonirike fra Kapp til Kairo, bunn til topp.

5, Frankrike tok kontroll over Vest- og Nord Afrika. Dette gjaldt Algerie, Tunis og Marokko.

6, De tyske koloniene i Afrika var noen områder i sør og øst. Disse plassene var ikke sammenhengende, noen som var ugunstig. Tyskland var for trege ut i kolonikampen.

7, British South Africa Company var et selskap som leitet etter mineraler i Afrika for britene. Dette førte ofte til at det kom mange hvite og bosatte seg i disse områdene.

8, Handelskolonier var der afrikanere produserte råvarer for europeerne.

9, Naturgummi var sevje fra slyngplanter som afrikanerne hentet i jungelen.

10, Britene styrte kolonier indirekte. Det betyr at de bygde på de lokale høvdingmakten som allerede insisterte.

11, Å styre kolonier direkte er å styre dem uten mellomledd, å gjøre de så like stormakten som mulig.

12, Boerne var en gruppe nederlandske folk som bodde helt på sørspissen av Afrika.

13, Sepoyene var de indiske soldatene som gjorde opprør mot Storbritannia da britene ville ta over makten.

14, Indian National Congress var noe som ble stiftet av lærere, journalister og leger. Dette var folk som ville at India ikke bare skulle stå og se på at alle tok over makten, men at flere indere skulle lede landet og ha null diskriminering.

15, Kua var Indias helligste symbol. Da det ble dannet foreninger for å beskytte disse, fikk inderne en samlingsfølelse av kjærlighet, omsorg og velstand.

16, Det som menes med at India var “juvelen i kronen”, er at India var veldig viktig og verdifull for Britene. Britiske handelsmenn tjente stort i India helt side 1500-tallet.

17, Varene europeerne var spesielt interessert etter i Kina var silke, te og porselen.

18, Taipingopprøret var et opprør utført av en stor del fattige bønder og gikk ut på at de ønsket et mer rettferdig samfunn. Det startet sør-vest i Kina i 1850 og varte i 14 år. Konflikten var den mest blodige som fant sted på 1800-tallet og den skal ha kostet i alt 20 millioner mennesker livet.

19, Bokseropprøret var i 1900 da et folk som kalte seg “sannhetens og rettens knyttneve” gjorde opprør og gikk til angrep på kristne. Opprørerne ble kalt boksere av europeerne.

20, Samuraiene var skatteoppkrevere og krigere for høyadelen i Japan. De var en krigerkaste.

21, Japan kom i konflikt med Russland fordi begge landene var interessert i blant annet Korea og Taiwan. Japan vant krigen over Russland, noe som vakte oppsikt.

22, Bakgrunnen for krimkrigen var det langvarige motsetningsforholdet mellom Tyrkia og Russland. Russerne ønsket adgang fra Svartehavet til Middelhavet, og Frankrike og Storbritannia gikk inn på Tyrkias side for at Russerne ikke skulle få innflytelse på Balkanhalvøya og Middelhavet.

23, Russland tok kontroll over deler av Sentral-Asia også: nomadefolket i Kasakhstan, jordbrukerne i Usbekistan, Tadsjikistan, Kirgisistan og Turkmenistan.

24, Monroedoktrinen var lansert av den amerikanske presidenten James Monroe, og gikk ut på USA ville betrakte enhver innblanding i Amerika som en fiendtlig handling. Det var spesielt rettet mot tidligere koloniherrer i Amerika.

25, Abraham Lincoln var en republikaner som ble valgt til president i Amerika i 1860.

26, Homestead act var en lov om at nybyggere kunne få 640 mål jord nesten helt gratis mot å dyrke den.

27, Mexico mistet det nåværende Texas, Arizona, Utah, Nevada og California til Amerikanerne i løpet av 1800-tallet.

28, Det som menes med “onkel Sams bakgård” var statene i Mellom-Amerika og i det karibiske hav, da USA hadde store interesser der.

29, Caudillos var diktatorer som styrte i de Sør-Amerikanske landene mot slutten av 1800-tallet. Disse var eid av jordeierne, som hadde den politiske makten.

30, Det ble revolusjon i Mexico i 1910 fordi noen ville kvitte seg med utenlandsk kapital tok makten. Samtidig bøndene opprør og det endte med at det ble bedre levekår for det fattige flertallet.

Historie: Bakgrunnen for unionsoppløsningen

1, Hvorfor og hvordan kom Norge i union med Sverige?
- Norge ble tildelt Sverige som et krigsbytte.

2, Beskriv unionen mellom Norge og Sverige i perioden fra 1884 til 1905. Hvordan stilte de politiske partiene i Norge (Venstre og Høire) seg til unionen?
- Det var en motkultur blant nordmennene i andre halvdel av 1800-tallet. Sverige og den svenske kongen styrte, men ble motarbeidet av nordmenn med en sterk nasjonalfølelse. Partiet Venstre sto mest imot unionen. De provoserte stadig svenskene og ble med tiden mer og mer radikale. Høire var i utgangspunktet for unionen med SVERIGE, men sleit mer og mer med å komme med noen gode argumenter for unionen.

3, Hvem var Christian Michelsen, og hvilken rolle spilte han i 1905?
- Han var en skipsreder og stortingsrepresentant fra Bergen, som var leder i partiet Venstre. Han brøt ut og gikk til valg i 1903 sammen med Høire under navnet samlingspartiet. Han ble statsminister i en regjering der alle partier var med unntatt Arbeiderpartiet. Han jobbet sterkt for å komme seg ut av unionen med Sverige.

4, Hva var konsulatsaken?
- Det var striden om innføringen av eget norsk konsulatvesen under unionen med Sverige; den saken som ble den formelle årsaken til unionsoppløsningen 1905.

5, Hva var de s.k. "lydrikepunktene"?
- Den svenske regjering framla 9.desember 1904 forslag til likelydende lover for de to land. Det var imidlertid umulig for noe norsk parti å godta dette forslaget.
Lovene ble i Norge kalt de 6 Lydrikepunktene:

6, Hva var 7. junivedtaket?
-

7, Hvor reell var faren for krig mellom Norge og Sverige i 1905?

8, Det ble avholdt to folkeavstemninger i 1905. Gjør kort rede for dem begge. Resultatet i den første (Unionsspørsmålet) ble 368000 for og 184 mot. Hvorfor ble det så overveldende, tror du? Hvordan var resultatet i din kommune (ditt valgsogn)?

Norsk refleksjonsnotat om særemne:

Jeg valgte temaet Harry Potter som sær-emne i norsk. Det er fordi bøkene om Harry Potter er de bøkene jeg har hatt mest glede av, og som jeg føler at jeg kan en del om. Da vi skulle velge tre bøker å lese, valgte jeg i stede hele serien på 7 bøker fordi jeg føler at det er nødvendig for at det skal bli en helhet i oppgaven. Jeg skreiv først et referat av den første boka, så et referat av den siste boka. Jeg tenkte kanskje å skrive om den tredje boka i det siste referatet, fordi jeg syntes den er god. Videre har jeg lyst til å skrive en god oppgave om Harry Potter, men jeg er litt usikker på hvordan den skal se ut og hvordan jeg skal jobbe med oppgaven. Og hva er min problemstilling

Liberalisme

Norsk: Oppgaver til "Karen"

1) Det finnes tre parallellhistorier i novella, det er historien om karen og postbæreren, vestavinden, og reven og haren.

2) De tre historiene er parallellhistorier og utfyller hverandre. Vekslingen mellom fortellingene preger novella fra begynnelse til slutt, de følger hverandre og en kan på en måte si at historien om reven og haren utfyller Karens tragiske historie.

3) Novellens klimaks/høydepunktet i teksten er postførerens ankomst. Karen går fra å ha full kontroll med bestillingene, arbeide hurtig og ikke gjøre noen feil til å skape full forvirring i kroa der hun gir alle gjestene noe annet enn det de bestilte, for dermed å forsvinne.

4) "Karen" er en realistisk novelle med hensyn til: tendens, synsvinkel, personbeskrivelse og miljøskildring.

Det beskrives samfunnsproblemer som skal settes på dagsordenen. Synsvinkelen følger personene i teksten. Personene karakteriseres gjennom replikker og handlinger, ikke forklaringer. Fellestrekkene skyldes at forfatteren ville gi sanne og realistiske virkelighetbeskrivelser.

Den industrielle revolusjon (historie)

1)

Årsakene til den industrielle revolusjon:

- Et mer avansert jordbruk, med mer effektive redskaper, sørget for at det var overflødig med folk på landet og mange ble tvunget til å flytte til byene for å jobbe på fabrikker.

- Tilgangen på arbeidskraft til å betjene fabrikkene ble større fordi folketallet og gjennomsnittsalderen hadde økt mye på grunn av bedre hygiene og mer mat.

- Tilgang til større markedsområder som følger av bedre transportsystemer.

- Spinne og vevemaskiner, veldig mye mer effektivt enn tidligere produksjon av klær.

- Dampmaskinen som effektivt kunne brukes til å drive transportmidler og maskiner var veldig viktig.

- Rike forekomster av kull, som var en viktig energikilde i den nye industrien(driver dampmaskinen)

- Mentaliteten i Storbritannias folk. De investerte i fabrikker og industri i stede for å bruke pengene på seg selv, noe som var viktig for at utviklingen skulle fortsette med god fart.

Sammenhengen mellom befolkningsvekst, endringer i jordbruket og industrialisering:

Den industrielle revolusjon er navnet som er gitt på den sosiale, økonomiske og teknologiske forandringen som startet i Storbritannia på slutten av 1700-tallet. Den industrielle revolusjon var i hovedsak at maskiner erstattet muskelkraft og at vareproduksjonen flyttet fra hjemmene til fabrikkene.

Befolkningen økte, og det ble behov for større matproduksjon. Modernisering av arbeidet i landbruket førte til større avkastning og endringene i landbruket skaffet mat til industriarbeiderne i byene.

Den industrielle revolusjon begynte da nye spinne- og vevemaskiner ble tatt i bruk for å dekke etterspørselen etter billige klær til den raskt økende befolkningen. Dampmaskinen ble tatt i bruk i industri og transport, noe som økte vareproduksjonen og omsetningen veldig.

Storbritannia hadde gode forutsetninger for industriutvikling: teknologi, arbeidskraft, råvarer, marked og transport. Raskt ble Storbritannia verdens verksted for tekstilvarer, kull og jern.

Det at befolkningen økte gjorde at det var behov for et forbedret jordbruk. Da jordbruket ble forbedret økte folketallet enda mer som følger av bedre og mer mat. Den brå veksten av befolkningen førte ikke til hungersnød som var vanlig i tidligere tider, fordi jordbruket samtidig ble så mye mer effektivt at de produserte mye mer mat enn tidligere.

2) Jeg har brukt en artikkel fra Wikipedia. Jeg vet at denne nettstedet er tilgjengelig for alle å skrive på, noe som gjør det til en ganske usikker kilde. Samtidig vet jeg at det er mye bra stoff som står på Wikipedia, men det kan være litt vanskelig å avgjøre om det som står er riktig. Jeg vurderer Wikipedia til å være en ganske bra historisk kilde for generelt stoff, men at det ofte er mulig å finne mere troverdige kilder.

3) Jeg har lest en artikkel fra SSB om hvordan gjennomsnittshøyden på norske rekrutter har utviklet seg de siste 150 årene. På 1880 til 1890-tallet var gjennomsnittshøyden 169-170 cm og i perioden 1900 til 2006, økte gjennomsnittshøyden fra 170 cm til nærmere 180 cm.

SSB forklarer denne utviklingen ved hjelp av forskning som har kommet frem til at: I rike land med høyere levestandard, mer mat, og mindre helseproblemer, har veksten økt mer. Hvis vi får nok mat og riktig mat, vil kroppen kunne vokse mer i høyden i tillegg til å gi oss energi til å utføre arbeid osv.

Økningen stoppet opp på 1970-tallet, fordi gevinsten av høyere inntekt, bedre ernæring, bedre tilgang til helsetjenester og mindre sykdom, kan sies å være oppbrukt. Økningen etter 1970 er mindre enn fra 1900 til 1970.

Tøm teksten s.68

1) Siste halvdel av 1800-tallet i Norge blir kalt "det store hamskiftet" fordi det skjedde store forandringer på de fleste områder. Industrialiseringen og urbaniseringen skjøt fart. Folk flyttet fra landet og inn til byene. Næringslivet ble modernisert og blomstret. Det er blitt sagt at Norge gikk fra å være u-land til å bli i-land på rekordtid.

2) Forskjellen på liberalismens og sosialismens syn på individets frihet.

Liberallistene mener at alle har rett til å bestemme over seg selv og alle skal ha like rettigheter. Levestandarden er avhengig av egen innsats.

Sosialistene derimot mener at samfunnsutviklingen skal styres av materielle og økonomiske forhold. De mener at staten er best til å styre dette.

3) Darwins utviklingslære går ut på at all utvikling er en kamp for tilværelsen og at de som er sterkest eller mest skikket overlever. Denne læren møtte stor motstand fra de kristne fordi de mente at liv og utvikling skulle forklares som Guds skaperverk.

4) Positivisme er et vitenskapelig syn på tilværelsen: Bare det som kan registreres, veies, måles og systematiseres i den fysiske og sansbare verden, er objektivt og sant.

Dette fikk noe med litteraturen å gjøre fordi noen mente at litteraturen også skulle skildre livet på en slik naturvitenskapelig måte.

vil at materielle og økonomiske forhold skal styre samfunnsutviklingen. vil at materielle og økonomiske forhold skal styre samfunnsutviklingen.

Bakgrunnen for "1814"

Repetisjonsspørsmål:

1, Det sentrale i opplysningstidens tenkning var tankene om fornuften og at menneskenaturen var grunnleggende god.

De var optimistiske for utviklingen, og mente at verden kom til å gå forover på de fleste områder. Og dette skulle oppnås ved å spre kunnskap og utdanning til folket. Folket skulle bli opplyst.

21, Hva ligger i begrepet "Revolusjonen spiste sine barn"?

Begrepet kommer av at under revolusjonen begynte jakobinerne å anklage hverandre for å forråde revolusjonen. Og veldig mange ble henrettet av giljotinen.

25, Danmark og Norge ble trukket med i Napoleonskrigene på grunn av at Napoleon og Britene var ute etter å stjele den Dansk-Norske krigsflåte. Britene senket flere skip i København og stjal resten av flåten. Flåteranet førte til at Fredrik 6 allierte seg med Napoleon. Store deler av Norge led hungersnød fordi britene hindret den viktige tilførselen av korn fra Danmark til Norge.

26, Karl Johan var en av Napoleons generaler og het egentlig Jean Baptiste Bernadotte. Han ble tronarving i Sverige da den svenske kongen døde fordi han var barnløs og fordi svenskene håpet at å gjøre Bernadotte til tronarving i Sverige ville sikre Frankrikes støtte i kampen mot Russland.

27, Karl Johan var enig med den delen av adelen som mente at det var mer realistisk å erobre Norge enn Finland.

Han håpet på hjelp fra Napoleon, men fikk avslag. Da sluttet Karl Johan i 1813 en avtale med Napoleons fiender om å få Norge som belønning for å stille svenske styrker i kampen mot Napoleon.

28, I 1814 fikk Kristian Fredrik norsk støtte til opprør mot Kielfreden ved å godta folkesuverenitetsprinsippet og la seg velge til norsk konge etter at folkets representanter hadde kommet sammen og utarbeidet en grunnlov.

29, Selvstenighetspartiet ble ledet av Christian Magnus Falsen og Unionspartiet ble ledet av grev Wedel Jarlsberg.

30, Grunnloven av 17.mai 1814 bygde på prinsipper om maktfordeling mellom konge , nasjonalforsamling og domstolene (etter modell fra USA og Frankrike). Folkesuverenitetsprinsippet.

31, Stormaktene reagerte på nordmennenes opprør mot Kielfreden. De ville få det norske opprøret ut av verden. Stormaktene gjorde det klart for Karl Fredrik at Kielfreden skulle følges.

32, Norge kom i union med Sverige ved at stortinget med stortingspresident Wilhelm Christie i spissen, forhandlet med svenskene og ble enige om å vedta union med Sverige. Det gjorde endringer i grunnloven som begrenset kongens makt. Blant annet kunne norske militære styrker ikke brukes til angrepskrig uten Stortingets samtykke.

33, Det eneste som bandt Norge og Sverige sammen i unionen var kongen. Selv om Sverige hadde kontroll med utenrikspolitikken, var Norge selvstendig på de fleste områder.

Arbeidsoppgaver:

13, Synet på 1814

Jeg mener at den tredje gruppa av historikere har hatt mest innflytelse på framstillingen av Norge og 1814 i dette kapittelet. Det er lagt vekt på en forklaring som er en kombinasjon av de to forklaringene som jo er ganske forskjellige. De ytre hendingene var viktige, men det hadde ikke blitt noe opprør mot Kielfreden uten at det på forhånd var utviklet selvtillit bandt ledende embetsmenn i Norge og en nasjonal bevissthet i befolkningen. Jeg er ganske sikker på at denne framstillingen er mer riktig enn noen av ytterpunktene i de to forklaringene.

Lekse til ons.25/08: Arbeidsoppgave 1 s.36

1, Voltaire var først og fremst opptatt av ytrings og religionsfrihet. Han mente at maktmennesker i kirken missbrukte religionen til å skremme og undertrykke folket. Og dette sto han opp for og ble straffet.

Han var ingen revolusjonær. Han fryktet at uopplyste folk skulle få innflytelse og mente at en rettferdig eneveldig hersker var det beste.

2, Rousseau mente at mennesket fra naturens side er godt og hederlig. Han mente også at elendigheten kom av eiendomsretten, som gjorde folk egoistiske.

Hans ideal var at hvert menneske skulle delta i samfunnslivet og at de skal føle seg betydningsfulle for helheten. Han mente at de som styrte måtte finne en balanse mellom folks personlige frihet og den enkeltes plikter i samfunnet.

3, Montesquieu formulerte maktfordelingsprinsippet. Han hevdet at den utøvende, lovgivende og dømmende makt, måtte deles for å forhindre maktmissbruk. Men samtidig måtte det være en balanse, slik at de kan kontrollere hverandre.

• Jeg tror at disse filosofene har en ganske stor betydning for vær tid. Ihvertfall for samfunnsutviklingen som har ført til det samfunnet vi har i dag. Det de tre sto for har (til en viss grad) fått gjennomslag. De bidro til å få igang flere store revolusjoner, som har ført mot vårt moderne samfunn.