Norsk: Tøm teksten s. 104

10, Freuds teorier for forfatternes framstilling av litterære figurer hadde betydning for forfatternes fremstilling av litterære personer. Personene har gjerne en rasjonell og kontrollerbar side og en irrasjonell og ukontrollerbar side som styres av underbevisstheten.

11, 30-talls romanen er blitt ett begrep i Norge. Hva skiller den fra romaner tidligere på 1900-tallet?

- Det som skiller 30-talls romanene fra romanene tidligere på 1900-tallet er at 30 talls romanene handler om enkeltindividet i stede for å skildre de harde 30-årene. De er kalt psykologiske romaner. Det er mye på grunn av at psykiateren Sigmund Freud utfordret det etablerte menneskesynet med teorier om det ubevisste sjeleliv.

12, En forfatter som skrev romaner i 1930-årene er Sigurd Hoel. Han var inspirert av Sigmund Freud og vendte blikket mot barndommen. I 1933 skrev han "Veien til verdens ende". Der følger vi en gutt, Andres, fra han er fire år til han kommer i puberteten.

Han skrev flere typiske 30-talls romaner. "Syndere i sommersol" i 1927 og "En dag i oktober" i 1931. Den siste gir innsyn i mange menneskeliv, som hver på sin måte er missdannet av angsten for fordømmelse. Og samtidig trykker menneskene hverandre ned.

13, "Stream of consciuosness"-teknikken går ut på å kunne gjengi hvordan inntrykk, assosiasjoner og ideer strømmer gjennom bevisstheten.

Særlig kjent for denne teknikken er forfatterene James Joyce og Virginia Woolf.

14, Virginia Woolf er kjent som både forfatter, essayist og feminist. De mest kjente romanene hennes er "Mrs. Dalloway" fra 1925 og "To the lighthouse" fra 1927. Hun skrev og også ett av 1900-tallets viktigste feministiske bidrag, essayet: " A Room of Ones Own" fra 1929.

Hun sa at kvinner trenger ett eget rom for å kunne skrive i fred, med de trenger også rom for tanken og rom i historien.

15,

A, Ordet kafkalsk er blitt ett begrep. Det jeg legger i det er uttrykk for angst og fremmedfølelse. Ordet kommer fra den tsjekkiske forfatteren Frank Kafka. Han skrev så spesielle tekster at ordet kafkalsk gir mening over hele verden.

B, Det som kjennetegner Kafkas tekster er at de skildrer verden som en ubegripelig labyrint for oss mennesker. Og vi føler oss som små brikker i ett spill vi ikke kjenner reglene for, og personer som forsøker å fine svarene møter alle slags hindringer. Han skriver om at menneskene blir herset med og holdt for narr.

16, Ernest Hemingway og Karen Blixen var opptatt av å fortelle historier, men på hver sin måte.

Hemingway forteller enkelt og nøktern. Han skriver veldig enkle setninger og nesten monotone. Det er lite skildringer av detaljer og mye ligger skult mellom linjene.

Blixen forteller på en helt annen måte. Fortellingene hennes er fantasifulle, ofte med labyrintartige historier inni historier, og med forvekslinger og mysterier.

Tekstene hennes har røtter i en muntlig fortellertradisjon av eventyr og myter.

Den Russiske Revolusjon

1. Hva var det som utløste revolusjonen? Hvordan foregikk revolusjonen? Kan man si at det var "flere revolusjoner"?

Det som utløste revolusjonen var at politikken som tsaren førte var dårlig for folket. Det var enorme klasseforskjeller og de fleste ble veldig undertrykt. De fikk ikke stemmerett, økt levestandard og egne politiske partier, som i Vesten. Når soldatene heller ikke gjorde det de hadde fått ordre om var det lettere å starte en revolusjon. Det var liksom rett før dråpen rant over. Tsaren klarte å stoppe det første forsøket på ett kupp ved å slå ned på demonstrantene med makt, men senere ble han styrtet.

Revolusjonen foregikk på den måten at folk og mange ungdommer dannet revolusjonære partier, fordi de var missfornøyde med hvordan ting var. Revolusjonærene ble mange og startet revolusjonen ved å styrte Tsaren og overta makten.

Den russiske revolusjon deles ofte inn i februarrevolusjonen og oktoberrevolusjonen.
Februarrevolusjonen var et spontant opprør av folket mot ledelsen av landet noe som førte til at tsaren måtte abdisere. En kan si at oktoberrevolusjonen var et statskupp med en ideologisk bakgrunn.

2. Lenin ledet bolsjevikene. Hva var en bolsjevik? Lenin baserte seg på marxistisk teori, men endret den. Hva er leninisme?

En Bolsjevik var en som tilhørte Lenins bolsjevikparti.

Lenin tok utgangspunkt i Marx teorier, men laget sin egen ideologi, leninisme, ved å endret Marxismen til å passe sin tid. Lenin mente at en revolusjon var nødvendig for å få til reformer. Lenin mente at en samling av sterke og kunnskapsrike menn måtte styre og at medlemmene måtte underkaste seg demokratisk sentralisme. De kunne diskutere saker innad, men utad hadde de en felles front. Dette ble kalt marxisme-leninisme, og er senere kjent som kommunisme.

3. Lenin døde 1924, Stalin tok over. Hva var den ideologiske forskjellen på disse to? Hva er stalinisme?

Stalin avviste begrepet stalinisme, og så på sin politikk som en direkte og konsekvent videreføring av Lenins politikk.

Stalin ville ikke ha et statsløst samfunn slik Lenin ville ha. Lenin ville ha et statsløst og klasseløst samfunn, men da Stalin fikk makten endte det med at Stalin ble dyrket som en gud, samtidig som folket ble veldig undertrykt. Dette er en forskjell på disse to ideologiene.

Begrepet Stalinisme har etter Stalins død blitt brukt om stater som bekjenner seg til kommunismen og samtidig praktiserer et totalitært styresett.

4. Sovjet ble en totalitær stat. Hva ligger i dette begrepet?

I en totalitær stat har staten så å si ubegrenset myndighet, og kan fullt ut kontrollere befolkningen. Det er typisk for totalitære stater er at befolkningen blir undertrykt. Det er typisk at de som blir oppfattet som truende mot lederen og de som styrer, for eksempel kan bli sendt i fangeleir til Sibir eller bli skutt. Det er vanlig at de som bor i landet og ikke er motstandere av styre, dyrker landets leder som en Gud. Folket blir på en måte hjernevasket, fordi informasjonen som folket får, blir modifisert av landets ledere.

Modernismen

Modernismen er et paraplybegrep for en lang rekke kunstretninger og stilarter som gjør seg gjeldene i første halvdel av 1900-tallet.

Modernismen er veldig globalt og ikke bare noe som var stort for eksempel sentralt i Europa. I Norge gikk nyrealismen parallelt med modernismen.
Felles for retningene er at kunstnerne bryter radikalt med tidligere normer og former for kunst, og bryter spesielt med realismens virkelighetsforståelse.

En kan si at modernismen er ett opprør mot tradisjonene og formene. Alt blir sett på og beskrevet på en ny måte, både innen kunsten og vitenskapen.

Familiære begreper:

Modernisme er noe som blir brukt som et epokebegrep fra for eksempel da til da. Modernismen blir også brukt som et stilbegrep og ordet blir brukt til å beskrive det å gjøre opprør mot det gamle og erstatte det med noe nytt.

Modernitets som går ut på å formulere absolutte sannheter. Sentralt står fremtidsoptimisme, noe som står i kontrast med modernismen.

Det moderne prosjekt: verden blir mer modernisert og handler om hvordan dette blir uttrykt i kunsten. Troen på frihet og fremskritt står sentralt også her, noe som fører til at modernitet og det moderne prosjekt ligger i samme gate.

Retningene:

Ekspresjonisme: Det er det indre som blir skildret. En kan spesielt trekke fram Edvard Munch, som er en maler som er veldig kjent for malerier som beskriver indre følelser. En kan si at ekspresjonismen handler om å formidle sterke indre og ofte angstfylte opplevelser i et spontant og intuitivt formspråk. Naturen og omgivelsene blir omformet slik at det speiler kunstnerens sinn. Eks: “Skrik” av Munch

Kubisme: Undersøker tredimensjonale former på et todimensjonalt lerret. Den første av Pablo Picasso: “kvinne med gitar”.

Surrealisme: Skildrer det ubeviste. Bruker underliggjøring og fremmedgjøring. Det går utover det vi kan se og føle på. Skildrer drømmer og rare bilder. Salvador dali.

Dadaisme: Ideen er viktigere selve utførelsen kunsten. Duchamp utstiller et pissoar og kaller det en fontene.

Futurisme: Kan være provoserende og kan virke som et opprør mot selve kunsten. En fascistisk og nazistisk retning. Italieneren Maronetti er kjent innen denne sjangeren. Han blir senere tilhenger av Mussolini.

Den modernistiske romanen:

- Beskriver indre tilstander i større grad enn ytre handlinger.
- Temaer er fremmedgjøring og identitetsproblemer blir dominerende.
- Kronologien brytes.
- Det eksperimenteres med fortellerroller og synsvinkel.
- Fortellermåte der usammenhengende tanker, innfall og assosiasjoner strømmer gjennom romanfigurenes bevissthet.

Den modernistiske lyrikken:

Hamsun og Sigurd Obstfelder tidlige norske som viste modernistiske tegn.
- Bryter med alle slags etablerte normer for diktet.
- Fri rytme – uten rim.
- Nye ukonvensjonelle emner fra den moderne virkelighet.

Kunsten blir provoserende da det er rare ting som kan være kunst i stede for fine malerier som er som et fotografi av virkeligheten. Som folk er vant med.

Modernismen i Norsk litteratur:

- Sult av Hamsun og Obstfelders dikt.
- Gjennombruddet kom etter 2vk først og fremst innenfor lyrikken.
- Flere romaner og dikt av etter hvert mange forfattere og lyrikere med modernistiske trekk.
- Særlig mange modernistiske lyrikere på 60-tallet. Blant disse er Jan Erik Vold.

Den nye virkeligheten:

Samfunnsutvikling: verdenskriger, fascisme og nazisme, jødeforfølgelse, atomtrussel og kald krig. Kunsten skulle speile den nye kaotiske og uoversiktlige verden. – Kunsten måtte ta i bruk et nytt formspråk for å greie å skildre dette.