Læreboka forklarer dette med at motstanderne hadde en sterk motvilje mot å avgi norsk selvråderett til de overnasjonale organene i Brussel. De misslikte veldig EFs planer om en økonomisk og politisk union. Mange syntes det virket skremmende at varer, tjenester, kapital og arbeidskraft skulle kunne flyttes fritt over landegrensene. Mange var redde for at den europeiske storkapitalen ville dominere norsk økonomi. EF ville ikke gi norske bønder og fiskere spesielle beskyttelsesordninger.
Ja-siden var dominert av landets maktelite, mens Nei-siden var dominert av bønder, fiskere, venstresosialister og fagforeningsfolk. De som var på Ja-siden argumenterte med at EF ville styrke freden, skape større økonomisk vekst og styrke Norges innflytelse på utviklingen av Europa.
Norge sa nei til EU også i 1994.
Det var stort dett de samme for- og motargumentene som i 1972, men den økonomiske og utenrikspolitiske bakgrunnen var forskjellig. Mange var redde for å miste råderetten over de enorme fiske- og oljeressursene som Norge har. Det som gjør det mulig for Norge å holde seg utenfor er at oljeinntektene har gitt Norge en enestående politisk styrke og handlefrihet. Kvinnene var avgjørende for Nei-flertallet i 1994, fordi mange kvinner var opptatt av å forsvare likhets og utjevningidealene som var en viktig dimensjon i Norsk politikk. Den høye arbeidsledigheten i flere EU land virket skremmende. En annen grunn til at det ble lettere å stemme Nei til EU var at Norge hadde undertegnet på ett brukbart alternativ EØS (Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Her ble landbruk og fiske holdt utenfor.
Hva er Norges forhold til EU i dag?
Jeg går inn å ser på argumentene på sidene "Nei til EU" og "Europabevegelsen".
