Tøm teksten s.68

1) Siste halvdel av 1800-tallet i Norge blir kalt "det store hamskiftet" fordi det skjedde store forandringer på de fleste områder. Industrialiseringen og urbaniseringen skjøt fart. Folk flyttet fra landet og inn til byene. Næringslivet ble modernisert og blomstret. Det er blitt sagt at Norge gikk fra å være u-land til å bli i-land på rekordtid.

2) Forskjellen på liberalismens og sosialismens syn på individets frihet.

Liberallistene mener at alle har rett til å bestemme over seg selv og alle skal ha like rettigheter. Levestandarden er avhengig av egen innsats.

Sosialistene derimot mener at samfunnsutviklingen skal styres av materielle og økonomiske forhold. De mener at staten er best til å styre dette.

3) Darwins utviklingslære går ut på at all utvikling er en kamp for tilværelsen og at de som er sterkest eller mest skikket overlever. Denne læren møtte stor motstand fra de kristne fordi de mente at liv og utvikling skulle forklares som Guds skaperverk.

4) Positivisme er et vitenskapelig syn på tilværelsen: Bare det som kan registreres, veies, måles og systematiseres i den fysiske og sansbare verden, er objektivt og sant.

Dette fikk noe med litteraturen å gjøre fordi noen mente at litteraturen også skulle skildre livet på en slik naturvitenskapelig måte.

vil at materielle og økonomiske forhold skal styre samfunnsutviklingen. vil at materielle og økonomiske forhold skal styre samfunnsutviklingen.

Bakgrunnen for "1814"

Repetisjonsspørsmål:

1, Det sentrale i opplysningstidens tenkning var tankene om fornuften og at menneskenaturen var grunnleggende god.

De var optimistiske for utviklingen, og mente at verden kom til å gå forover på de fleste områder. Og dette skulle oppnås ved å spre kunnskap og utdanning til folket. Folket skulle bli opplyst.

21, Hva ligger i begrepet "Revolusjonen spiste sine barn"?

Begrepet kommer av at under revolusjonen begynte jakobinerne å anklage hverandre for å forråde revolusjonen. Og veldig mange ble henrettet av giljotinen.

25, Danmark og Norge ble trukket med i Napoleonskrigene på grunn av at Napoleon og Britene var ute etter å stjele den Dansk-Norske krigsflåte. Britene senket flere skip i København og stjal resten av flåten. Flåteranet førte til at Fredrik 6 allierte seg med Napoleon. Store deler av Norge led hungersnød fordi britene hindret den viktige tilførselen av korn fra Danmark til Norge.

26, Karl Johan var en av Napoleons generaler og het egentlig Jean Baptiste Bernadotte. Han ble tronarving i Sverige da den svenske kongen døde fordi han var barnløs og fordi svenskene håpet at å gjøre Bernadotte til tronarving i Sverige ville sikre Frankrikes støtte i kampen mot Russland.

27, Karl Johan var enig med den delen av adelen som mente at det var mer realistisk å erobre Norge enn Finland.

Han håpet på hjelp fra Napoleon, men fikk avslag. Da sluttet Karl Johan i 1813 en avtale med Napoleons fiender om å få Norge som belønning for å stille svenske styrker i kampen mot Napoleon.

28, I 1814 fikk Kristian Fredrik norsk støtte til opprør mot Kielfreden ved å godta folkesuverenitetsprinsippet og la seg velge til norsk konge etter at folkets representanter hadde kommet sammen og utarbeidet en grunnlov.

29, Selvstenighetspartiet ble ledet av Christian Magnus Falsen og Unionspartiet ble ledet av grev Wedel Jarlsberg.

30, Grunnloven av 17.mai 1814 bygde på prinsipper om maktfordeling mellom konge , nasjonalforsamling og domstolene (etter modell fra USA og Frankrike). Folkesuverenitetsprinsippet.

31, Stormaktene reagerte på nordmennenes opprør mot Kielfreden. De ville få det norske opprøret ut av verden. Stormaktene gjorde det klart for Karl Fredrik at Kielfreden skulle følges.

32, Norge kom i union med Sverige ved at stortinget med stortingspresident Wilhelm Christie i spissen, forhandlet med svenskene og ble enige om å vedta union med Sverige. Det gjorde endringer i grunnloven som begrenset kongens makt. Blant annet kunne norske militære styrker ikke brukes til angrepskrig uten Stortingets samtykke.

33, Det eneste som bandt Norge og Sverige sammen i unionen var kongen. Selv om Sverige hadde kontroll med utenrikspolitikken, var Norge selvstendig på de fleste områder.

Arbeidsoppgaver:

13, Synet på 1814

Jeg mener at den tredje gruppa av historikere har hatt mest innflytelse på framstillingen av Norge og 1814 i dette kapittelet. Det er lagt vekt på en forklaring som er en kombinasjon av de to forklaringene som jo er ganske forskjellige. De ytre hendingene var viktige, men det hadde ikke blitt noe opprør mot Kielfreden uten at det på forhånd var utviklet selvtillit bandt ledende embetsmenn i Norge og en nasjonal bevissthet i befolkningen. Jeg er ganske sikker på at denne framstillingen er mer riktig enn noen av ytterpunktene i de to forklaringene.

Lekse til ons.25/08: Arbeidsoppgave 1 s.36

1, Voltaire var først og fremst opptatt av ytrings og religionsfrihet. Han mente at maktmennesker i kirken missbrukte religionen til å skremme og undertrykke folket. Og dette sto han opp for og ble straffet.

Han var ingen revolusjonær. Han fryktet at uopplyste folk skulle få innflytelse og mente at en rettferdig eneveldig hersker var det beste.

2, Rousseau mente at mennesket fra naturens side er godt og hederlig. Han mente også at elendigheten kom av eiendomsretten, som gjorde folk egoistiske.

Hans ideal var at hvert menneske skulle delta i samfunnslivet og at de skal føle seg betydningsfulle for helheten. Han mente at de som styrte måtte finne en balanse mellom folks personlige frihet og den enkeltes plikter i samfunnet.

3, Montesquieu formulerte maktfordelingsprinsippet. Han hevdet at den utøvende, lovgivende og dømmende makt, måtte deles for å forhindre maktmissbruk. Men samtidig måtte det være en balanse, slik at de kan kontrollere hverandre.

• Jeg tror at disse filosofene har en ganske stor betydning for vær tid. Ihvertfall for samfunnsutviklingen som har ført til det samfunnet vi har i dag. Det de tre sto for har (til en viss grad) fått gjennomslag. De bidro til å få igang flere store revolusjoner, som har ført mot vårt moderne samfunn.