fredag 30. desember 2011
Godt nyttår!
onsdag 11. mai 2011
EU-diskusjon
torsdag 24. mars 2011
P.Stilling + Komp.Mål
I denne skoleoppgave vil jeg ta for meg hvordan forholdene var på mitt hjemsted under andre verdenskrig. Jeg vil finne ut hvordan krigen påvirket livene deres under krigen og hvordan de er blitt preget i ettertid. Mine hovedkilder vil være min farfar og min farmor, som var barn under krigen og som har bodd i nærområdet hele livet. Jeg vil også bruke andre kilder og prøve å sette kildene opp mot hverandre.
- Problemstilling: Hvordan og i hvilken grad preget krigen livene til vanlige folk i nærområdet, under og etter krigen? (Tønsberg/Ringshaug).
Kompetansemål fra læreplanen:
- - Identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger
- - Presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger
- - Undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden
søndag 20. mars 2011
Oppgaver til tekster i norskboka
2. Jeg tror forfatteren prøver å få frem at barn er fantasifulle og at de har lært seg at ting er som de der. Barn er enkle i tankegangen. Forfatteren får også frem en kontrast til det han selv mener ved å si at barne ville sett på kaffekjelen på en enkel måte.
3. Jeg opplever teksten mer som sakprosa enn som skjønnlitteratur. Dag Solstad vil få frem et poeng og ikke bare fortelle en historie. Han skriver om at vi ikke lenger drømmene tar slutt når vi blir eldre. Forfatteren skriver på en litt avansert måte, når han skriver som om vi er i et barns hode. Det er kanskje en mer skjønnlitterær måte å skrive en tekst på.
a) blunke, stirrer, og holde øynene åpne.
b) Jon sitter og stirrer ut av vinduet. Han stirrer uten å blunke, men etterhvert blir han sliten av å holde øynene åpne.
2. Jon tenker på moren. Og han sitter og venter på henne. Vibeke virker selvopptatt og bryr seg lite om Jon. Jon og Vibeke snakker ikke sammen i denne teksten.
3. Ordet stryke blir brukt i midten: "... samler alt håret fram over den ene skulderen og stryker det, fornøyd med at den endelig har blitt langt”. Det virker som om hun er fornøyd med seg selv.Ordet stryke blir også brukt helt på slutten: “stryk meg over håret, Jon”, Hun ønsker at Jon skal stryke håret hennes, men han bryr seg ikke og går vekk.
mandag 14. mars 2011
Tøm teksten s.165
1, Det som karakteriserer norsk språkhistorie i Norge etter 1990 er at interessen er forskjøvet fra den særnorske til det flerkulturelle. Vi har fått nye “importerte” ord på grunn av mer fremmed påvirkning. Skriftspråksnormene er blitt litt slappere og samnorskpolitikken er erklært død.
2, Vi kan si at samnorskpolitikken døde i 2002 fordi da vedtok stortinget dent endelige og formelle punktum for samnorskpolitikken. Men reelt sett var samnorsken død i 1980-årene.
3, I bokmålet i dag er det bare hovedformer. Skillet mellom hovedformer og sideformer er tatt bort. I Nynorsk er det fremdeles ett skille mellom hovedformer og sideformer.
4, Språkrådet vil ha en mer enhetlig nynorsk skriftform fordi, det er letter å bruke en språklig norm som ikke har sideformer og for stor valgfrihet.
5, Noen trekk ved den nye flerspråklige situasjonen i Norge er at spesiell slang og et spesielt ordforråd brukt av enkelte innvandrergrupper og enkelte ungdomsgrupper. Såkalt “kebabnorsk”.
6, Vi kan finne mange importord innenfor for eksempel matkultur. Et mar flerkulturelt samfunn sørger for at vi får mange utenlandske ord som vi bruker som om de var norske.
7, De mest populære personnavn i Norge i 2006 var Jonas, Mathias Alexander, Thea, Emma, Sara. Alle disse navnene er navn med opprinnelse i et fremmed land eller fra en annen kultur enn den norske.
8, Viktige trekk ved sms språket er at vi skriver rett frem som vi snakker og på den måten som vi raskest får utrykt det vi vil si. Blant de eldre sms-brukere blir det brukt et mer tradisjonelt skriftsspåk.
9, Noen sentrale importord som har kommet inn i norsken de siste årene er: - Charter, - Finish, - Innputt, - Safe, - Service ,- Printer ,- Software, - Display, - Osv.
mandag 31. januar 2011
Norsk: Tøm teksten s. 104
10, Freuds teorier for forfatternes framstilling av litterære figurer hadde betydning for forfatternes fremstilling av litterære personer. Personene har gjerne en rasjonell og kontrollerbar side og en irrasjonell og ukontrollerbar side som styres av underbevisstheten.
onsdag 19. januar 2011
Den Russiske Revolusjon
Februarrevolusjonen var et spontant opprør av folket mot ledelsen av landet noe som førte til at tsaren måtte abdisere. En kan si at oktoberrevolusjonen var et statskupp med en ideologisk bakgrunn.
Modernismen
Modernismen er veldig globalt og ikke bare noe som var stort for eksempel sentralt i Europa. I Norge gikk nyrealismen parallelt med modernismen.
Felles for retningene er at kunstnerne bryter radikalt med tidligere normer og former for kunst, og bryter spesielt med realismens virkelighetsforståelse.
En kan si at modernismen er ett opprør mot tradisjonene og formene. Alt blir sett på og beskrevet på en ny måte, både innen kunsten og vitenskapen.
Modernisme er noe som blir brukt som et epokebegrep fra for eksempel da til da. Modernismen blir også brukt som et stilbegrep og ordet blir brukt til å beskrive det å gjøre opprør mot det gamle og erstatte det med noe nytt.
Modernitets som går ut på å formulere absolutte sannheter. Sentralt står fremtidsoptimisme, noe som står i kontrast med modernismen.
Retningene:
Ekspresjonisme: Det er det indre som blir skildret. En kan spesielt trekke fram Edvard Munch, som er en maler som er veldig kjent for malerier som beskriver indre følelser. En kan si at ekspresjonismen handler om å formidle sterke indre og ofte angstfylte opplevelser i et spontant og intuitivt formspråk. Naturen og omgivelsene blir omformet slik at det speiler kunstnerens sinn. Eks: “Skrik” av Munch
Kubisme: Undersøker tredimensjonale former på et todimensjonalt lerret. Den første av Pablo Picasso: “kvinne med gitar”.
- Beskriver indre tilstander i større grad enn ytre handlinger.
- Temaer er fremmedgjøring og identitetsproblemer blir dominerende.
- Kronologien brytes.
- Det eksperimenteres med fortellerroller og synsvinkel.
- Fortellermåte der usammenhengende tanker, innfall og assosiasjoner strømmer gjennom romanfigurenes bevissthet.
- Bryter med alle slags etablerte normer for diktet.
- Fri rytme – uten rim.
- Nye ukonvensjonelle emner fra den moderne virkelighet.
Kunsten blir provoserende da det er rare ting som kan være kunst i stede for fine malerier som er som et fotografi av virkeligheten. Som folk er vant med.
Modernismen i Norsk litteratur:
- Sult av Hamsun og Obstfelders dikt.
- Gjennombruddet kom etter 2vk først og fremst innenfor lyrikken.
- Flere romaner og dikt av etter hvert mange forfattere og lyrikere med modernistiske trekk.
- Særlig mange modernistiske lyrikere på 60-tallet. Blant disse er Jan Erik Vold.
Samfunnsutvikling: verdenskriger, fascisme og nazisme, jødeforfølgelse, atomtrussel og kald krig. Kunsten skulle speile den nye kaotiske og uoversiktlige verden. – Kunsten måtte ta i bruk et nytt formspråk for å greie å skildre dette.