1, Det som karakteriserer norsk språkhistorie i Norge etter 1990 er at interessen er forskjøvet fra den særnorske til det flerkulturelle. Vi har fått nye “importerte” ord på grunn av mer fremmed påvirkning. Skriftspråksnormene er blitt litt slappere og samnorskpolitikken er erklært død.
2, Vi kan si at samnorskpolitikken døde i 2002 fordi da vedtok stortinget dent endelige og formelle punktum for samnorskpolitikken. Men reelt sett var samnorsken død i 1980-årene.
3, I bokmålet i dag er det bare hovedformer. Skillet mellom hovedformer og sideformer er tatt bort. I Nynorsk er det fremdeles ett skille mellom hovedformer og sideformer.
4, Språkrådet vil ha en mer enhetlig nynorsk skriftform fordi, det er letter å bruke en språklig norm som ikke har sideformer og for stor valgfrihet.
5, Noen trekk ved den nye flerspråklige situasjonen i Norge er at spesiell slang og et spesielt ordforråd brukt av enkelte innvandrergrupper og enkelte ungdomsgrupper. Såkalt “kebabnorsk”.
6, Vi kan finne mange importord innenfor for eksempel matkultur. Et mar flerkulturelt samfunn sørger for at vi får mange utenlandske ord som vi bruker som om de var norske.
7, De mest populære personnavn i Norge i 2006 var Jonas, Mathias Alexander, Thea, Emma, Sara. Alle disse navnene er navn med opprinnelse i et fremmed land eller fra en annen kultur enn den norske.
8, Viktige trekk ved sms språket er at vi skriver rett frem som vi snakker og på den måten som vi raskest får utrykt det vi vil si. Blant de eldre sms-brukere blir det brukt et mer tradisjonelt skriftsspåk.
9, Noen sentrale importord som har kommet inn i norsken de siste årene er: - Charter, - Finish, - Innputt, - Safe, - Service ,- Printer ,- Software, - Display, - Osv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar