P.Stilling + Komp.Mål

I denne skoleoppgave vil jeg ta for meg hvordan forholdene var på mitt hjemsted under andre verdenskrig. Jeg vil finne ut hvordan krigen påvirket livene deres under krigen og hvordan de er blitt preget i ettertid. Mine hovedkilder vil være min farfar og min farmor, som var barn under krigen og som har bodd i nærområdet hele livet. Jeg vil også bruke andre kilder og prøve å sette kildene opp mot hverandre.

- Problemstilling: Hvordan og i hvilken grad preget krigen livene til vanlige folk i nærområdet, under og etter krigen? (Tønsberg/Ringshaug).

Kompetansemål fra læreplanen:

- - Identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger

- - Presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger

- - Undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden

Oppgaver til tekster i norskboka

-----"Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger" av Dag Solstad. Side 329.-----

1. I teksten står det: "endelig forandret vi oss". Hvem er "Vi" og hva går forandringen ut på?

“Vi” i teksten er det samlede folket eller samfunnet. Forandringen går ut på at alt skal være så enkelt som mulig. Ting skal ikke ha symbolsk verdi, men de skal være presise og simple.

2. Jeg tror forfatteren prøver å få frem at barn er fantasifulle og at de har lært seg at ting er som de der. Barn er enkle i tankegangen. Forfatteren får også frem en kontrast til det han selv mener ved å si at barne ville sett på kaffekjelen på en enkel måte.

3. Jeg opplever teksten mer som sakprosa enn som skjønnlitteratur. Dag Solstad vil få frem et poeng og ikke bare fortelle en historie. Han skriver om at vi ikke lenger drømmene tar slutt når vi blir eldre. Forfatteren skriver på en litt avansert måte, når han skriver som om vi er i et barns hode. Det er kanskje en mer skjønnlitterær måte å skrive en tekst på.

-----"Kjærlighet" av Hanne Ørstadvik. Side 358.-----

1. Ventingen og lengselen til Jon beskrives med at han prøver å høre lyden fra motoren til bilen, men klarer det ikke. Så han ser ut av vinduet på veien der moren snart kommer.

a) blunke, stirrer, og holde øynene åpne.

b) Jon sitter og stirrer ut av vinduet. Han stirrer uten å blunke, men etterhvert blir han sliten av å holde øynene åpne.

2. Jon tenker på moren. Og han sitter og venter på henne. Vibeke virker selvopptatt og bryr seg lite om Jon. Jon og Vibeke snakker ikke sammen i denne teksten.

a) Det virker som om Jon setter stor pris på moren.

b) Vibeke er mest opptatt av seg selv

3. Ordet stryke blir brukt i midten: "... samler alt håret fram over den ene skulderen og stryker det, fornøyd med at den endelig har blitt langt”. Det virker som om hun er fornøyd med seg selv.Ordet stryke blir også brukt helt på slutten: “stryk meg over håret, Jon”, Hun ønsker at Jon skal stryke håret hennes, men han bryr seg ikke og går vekk.

Tøm teksten s.165

1, Det som karakteriserer norsk språkhistorie i Norge etter 1990 er at interessen er forskjøvet fra den særnorske til det flerkulturelle. Vi har fått nye “importerte” ord på grunn av mer fremmed påvirkning. Skriftspråksnormene er blitt litt slappere og samnorskpolitikken er erklært død.

2, Vi kan si at samnorskpolitikken døde i 2002 fordi da vedtok stortinget dent endelige og formelle punktum for samnorskpolitikken. Men reelt sett var samnorsken død i 1980-årene.

3, I bokmålet i dag er det bare hovedformer. Skillet mellom hovedformer og sideformer er tatt bort. I Nynorsk er det fremdeles ett skille mellom hovedformer og sideformer.

4, Språkrådet vil ha en mer enhetlig nynorsk skriftform fordi, det er letter å bruke en språklig norm som ikke har sideformer og for stor valgfrihet.

5, Noen trekk ved den nye flerspråklige situasjonen i Norge er at spesiell slang og et spesielt ordforråd brukt av enkelte innvandrergrupper og enkelte ungdomsgrupper. Såkalt “kebabnorsk”.

6, Vi kan finne mange importord innenfor for eksempel matkultur. Et mar flerkulturelt samfunn sørger for at vi får mange utenlandske ord som vi bruker som om de var norske.

7, De mest populære personnavn i Norge i 2006 var Jonas, Mathias Alexander, Thea, Emma, Sara. Alle disse navnene er navn med opprinnelse i et fremmed land eller fra en annen kultur enn den norske.

8, Viktige trekk ved sms språket er at vi skriver rett frem som vi snakker og på den måten som vi raskest får utrykt det vi vil si. Blant de eldre sms-brukere blir det brukt et mer tradisjonelt skriftsspåk.

9, Noen sentrale importord som har kommet inn i norsken de siste årene er: - Charter, - Finish, - Innputt, - Safe, - Service ,- Printer ,- Software, - Display, - Osv.