Modernismen

Modernismen er et paraplybegrep for en lang rekke kunstretninger og stilarter som gjør seg gjeldene i første halvdel av 1900-tallet.

Modernismen er veldig globalt og ikke bare noe som var stort for eksempel sentralt i Europa. I Norge gikk nyrealismen parallelt med modernismen.
Felles for retningene er at kunstnerne bryter radikalt med tidligere normer og former for kunst, og bryter spesielt med realismens virkelighetsforståelse.

En kan si at modernismen er ett opprør mot tradisjonene og formene. Alt blir sett på og beskrevet på en ny måte, både innen kunsten og vitenskapen.

Familiære begreper:

Modernisme er noe som blir brukt som et epokebegrep fra for eksempel da til da. Modernismen blir også brukt som et stilbegrep og ordet blir brukt til å beskrive det å gjøre opprør mot det gamle og erstatte det med noe nytt.

Modernitets som går ut på å formulere absolutte sannheter. Sentralt står fremtidsoptimisme, noe som står i kontrast med modernismen.

Det moderne prosjekt: verden blir mer modernisert og handler om hvordan dette blir uttrykt i kunsten. Troen på frihet og fremskritt står sentralt også her, noe som fører til at modernitet og det moderne prosjekt ligger i samme gate.

Retningene:

Ekspresjonisme: Det er det indre som blir skildret. En kan spesielt trekke fram Edvard Munch, som er en maler som er veldig kjent for malerier som beskriver indre følelser. En kan si at ekspresjonismen handler om å formidle sterke indre og ofte angstfylte opplevelser i et spontant og intuitivt formspråk. Naturen og omgivelsene blir omformet slik at det speiler kunstnerens sinn. Eks: “Skrik” av Munch

Kubisme: Undersøker tredimensjonale former på et todimensjonalt lerret. Den første av Pablo Picasso: “kvinne med gitar”.

Surrealisme: Skildrer det ubeviste. Bruker underliggjøring og fremmedgjøring. Det går utover det vi kan se og føle på. Skildrer drømmer og rare bilder. Salvador dali.

Dadaisme: Ideen er viktigere selve utførelsen kunsten. Duchamp utstiller et pissoar og kaller det en fontene.

Futurisme: Kan være provoserende og kan virke som et opprør mot selve kunsten. En fascistisk og nazistisk retning. Italieneren Maronetti er kjent innen denne sjangeren. Han blir senere tilhenger av Mussolini.

Den modernistiske romanen:

- Beskriver indre tilstander i større grad enn ytre handlinger.
- Temaer er fremmedgjøring og identitetsproblemer blir dominerende.
- Kronologien brytes.
- Det eksperimenteres med fortellerroller og synsvinkel.
- Fortellermåte der usammenhengende tanker, innfall og assosiasjoner strømmer gjennom romanfigurenes bevissthet.

Den modernistiske lyrikken:

Hamsun og Sigurd Obstfelder tidlige norske som viste modernistiske tegn.
- Bryter med alle slags etablerte normer for diktet.
- Fri rytme – uten rim.
- Nye ukonvensjonelle emner fra den moderne virkelighet.

Kunsten blir provoserende da det er rare ting som kan være kunst i stede for fine malerier som er som et fotografi av virkeligheten. Som folk er vant med.

Modernismen i Norsk litteratur:

- Sult av Hamsun og Obstfelders dikt.
- Gjennombruddet kom etter 2vk først og fremst innenfor lyrikken.
- Flere romaner og dikt av etter hvert mange forfattere og lyrikere med modernistiske trekk.
- Særlig mange modernistiske lyrikere på 60-tallet. Blant disse er Jan Erik Vold.

Den nye virkeligheten:

Samfunnsutvikling: verdenskriger, fascisme og nazisme, jødeforfølgelse, atomtrussel og kald krig. Kunsten skulle speile den nye kaotiske og uoversiktlige verden. – Kunsten måtte ta i bruk et nytt formspråk for å greie å skildre dette.