Kortsvar: Nyromantikken

Nyromantikken var en norsk reaksjon på realismen og blir gjerne regnet som et 1890-tallsfenomen, som ble innledet av Knut Hamsun og dabbet av etter århundreskiftet. Den nye romantikken var ulik den gamle. Romantikken tidlig på 1800-tallet var en reaksjon mot den overdrevne fornuftstroen fra opplysningstida. Romantikken var religiøs, nasjonal og den geniale dikteren satt høyt. Nyromantikken var mer jeg-sentrert, men den inneholdt ikke overdrevne forestillinger om dikteren. I motsetning til den opprinnelige romantikken var den ikke særlig religiøs eller nasjonal. I likhet med de tidligere romantikerne var nyromantikerne opptatt av både fantasi, det mystiske og det uforklarlige. Norsk nyromantisk litteratur og spesielt lyrikk var også inspirert av den litterære retningen symbolismen.

Nyromantikerne likte ikke den moderne utviklingen og henger sammen med symbolismens syn på det moderne samfunn som ett fremmed sted. I nyromantisk diktning er det moderne mennesket i ferd med å skape en fremmed verden som det ikke føler seg hjemme i, og dette reagerer nyromantikeren mot. Sansen for poesi, prosalyrikk, og eventyrdiktning hører til periodens kjennetegn. Poesien skulle føres nærmere musikken, som nyromantikkerne mente hadde en mystisk sammenheng med sansene. Det skulle ikke først og fremst skulle forstås, men det skulle sette leserne i stemning.

Den nyromantiske kunsten skildret ikke bilder av det ytre, men den moderne idre sjeleliv. Edvard Munch kan trekkes frem som en sentral nyromantisk kunstner.
Vi sier at Knut Hamsun innledet den norske nyromantikken. Han uttrykte en sterk reaksjon mot den samfunnsorienterte diktningen som hadde dominert norsk drama og romankunst i 1870-1880-årene. Hamsun begynte å skrive artikler og foredrag der han oppfordret til psykologisk skildring av det moderne individet. Henrik Ibsen gikk fra å skrive samtidsdrama til å skrive symboldrama. Sigbjørn Obstfelder var den mest originale og nyskapende norske lyrikeren. Han er kjent med diktet “Jeg ser”, og var opptatt av å fange inn det urbane menneskets fremmedfølelse og opplevelser av forvirring og uro.