Godt nyttår!

Hei mormor og bestefar!

Takk for at vi for låne hytte..

Vi har laget en film med det nye kameraet vårt, men har redusert kvaliteten for å kunne laste det opp på nettet fra hytta.

Godt nyttår!

Hilsen Martin, Fredrik Mamms og Papps :)

EU-diskusjon

Norge sa nei til EU (EF) i 1972.

Læreboka forklarer dette med at motstanderne hadde en sterk motvilje mot å avgi norsk selvråderett til de overnasjonale organene i Brussel. De misslikte veldig EFs planer om en økonomisk og politisk union. Mange syntes det virket skremmende at varer, tjenester, kapital og arbeidskraft skulle kunne flyttes fritt over landegrensene. Mange var redde for at den europeiske storkapitalen ville dominere norsk økonomi. EF ville ikke gi norske bønder og fiskere spesielle beskyttelsesordninger.

Ja-siden var dominert av landets maktelite, mens Nei-siden var dominert av bønder, fiskere, venstresosialister og fagforeningsfolk. De som var på Ja-siden argumenterte med at EF ville styrke freden, skape større økonomisk vekst og styrke Norges innflytelse på utviklingen av Europa.

Norge sa nei til EU også i 1994.

Det var stort dett de samme for- og motargumentene som i 1972, men den økonomiske og utenrikspolitiske bakgrunnen var forskjellig. Mange var redde for å miste råderetten over de enorme fiske- og oljeressursene som Norge har. Det som gjør det mulig for Norge å holde seg utenfor er at oljeinntektene har gitt Norge en enestående politisk styrke og handlefrihet. Kvinnene var avgjørende for Nei-flertallet i 1994, fordi mange kvinner var opptatt av å forsvare likhets og utjevningidealene som var en viktig dimensjon i Norsk politikk. Den høye arbeidsledigheten i flere EU land virket skremmende. En annen grunn til at det ble lettere å stemme Nei til EU var at Norge hadde undertegnet på ett brukbart alternativ EØS (Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Her ble landbruk og fiske holdt utenfor.

Hva er Norges forhold til EU i dag?

Jeg går inn å ser på argumentene på sidene "Nei til EU" og "Europabevegelsen".

P.Stilling + Komp.Mål

I denne skoleoppgave vil jeg ta for meg hvordan forholdene var på mitt hjemsted under andre verdenskrig. Jeg vil finne ut hvordan krigen påvirket livene deres under krigen og hvordan de er blitt preget i ettertid. Mine hovedkilder vil være min farfar og min farmor, som var barn under krigen og som har bodd i nærområdet hele livet. Jeg vil også bruke andre kilder og prøve å sette kildene opp mot hverandre.

- Problemstilling: Hvordan og i hvilken grad preget krigen livene til vanlige folk i nærområdet, under og etter krigen? (Tønsberg/Ringshaug).

Kompetansemål fra læreplanen:

- - Identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger

- - Presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger

- - Undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden

Oppgaver til tekster i norskboka

-----"Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger" av Dag Solstad. Side 329.-----

1. I teksten står det: "endelig forandret vi oss". Hvem er "Vi" og hva går forandringen ut på?

“Vi” i teksten er det samlede folket eller samfunnet. Forandringen går ut på at alt skal være så enkelt som mulig. Ting skal ikke ha symbolsk verdi, men de skal være presise og simple.

2. Jeg tror forfatteren prøver å få frem at barn er fantasifulle og at de har lært seg at ting er som de der. Barn er enkle i tankegangen. Forfatteren får også frem en kontrast til det han selv mener ved å si at barne ville sett på kaffekjelen på en enkel måte.

3. Jeg opplever teksten mer som sakprosa enn som skjønnlitteratur. Dag Solstad vil få frem et poeng og ikke bare fortelle en historie. Han skriver om at vi ikke lenger drømmene tar slutt når vi blir eldre. Forfatteren skriver på en litt avansert måte, når han skriver som om vi er i et barns hode. Det er kanskje en mer skjønnlitterær måte å skrive en tekst på.

-----"Kjærlighet" av Hanne Ørstadvik. Side 358.-----

1. Ventingen og lengselen til Jon beskrives med at han prøver å høre lyden fra motoren til bilen, men klarer det ikke. Så han ser ut av vinduet på veien der moren snart kommer.

a) blunke, stirrer, og holde øynene åpne.

b) Jon sitter og stirrer ut av vinduet. Han stirrer uten å blunke, men etterhvert blir han sliten av å holde øynene åpne.

2. Jon tenker på moren. Og han sitter og venter på henne. Vibeke virker selvopptatt og bryr seg lite om Jon. Jon og Vibeke snakker ikke sammen i denne teksten.

a) Det virker som om Jon setter stor pris på moren.

b) Vibeke er mest opptatt av seg selv

3. Ordet stryke blir brukt i midten: "... samler alt håret fram over den ene skulderen og stryker det, fornøyd med at den endelig har blitt langt”. Det virker som om hun er fornøyd med seg selv.Ordet stryke blir også brukt helt på slutten: “stryk meg over håret, Jon”, Hun ønsker at Jon skal stryke håret hennes, men han bryr seg ikke og går vekk.

Tøm teksten s.165

1, Det som karakteriserer norsk språkhistorie i Norge etter 1990 er at interessen er forskjøvet fra den særnorske til det flerkulturelle. Vi har fått nye “importerte” ord på grunn av mer fremmed påvirkning. Skriftspråksnormene er blitt litt slappere og samnorskpolitikken er erklært død.

2, Vi kan si at samnorskpolitikken døde i 2002 fordi da vedtok stortinget dent endelige og formelle punktum for samnorskpolitikken. Men reelt sett var samnorsken død i 1980-årene.

3, I bokmålet i dag er det bare hovedformer. Skillet mellom hovedformer og sideformer er tatt bort. I Nynorsk er det fremdeles ett skille mellom hovedformer og sideformer.

4, Språkrådet vil ha en mer enhetlig nynorsk skriftform fordi, det er letter å bruke en språklig norm som ikke har sideformer og for stor valgfrihet.

5, Noen trekk ved den nye flerspråklige situasjonen i Norge er at spesiell slang og et spesielt ordforråd brukt av enkelte innvandrergrupper og enkelte ungdomsgrupper. Såkalt “kebabnorsk”.

6, Vi kan finne mange importord innenfor for eksempel matkultur. Et mar flerkulturelt samfunn sørger for at vi får mange utenlandske ord som vi bruker som om de var norske.

7, De mest populære personnavn i Norge i 2006 var Jonas, Mathias Alexander, Thea, Emma, Sara. Alle disse navnene er navn med opprinnelse i et fremmed land eller fra en annen kultur enn den norske.

8, Viktige trekk ved sms språket er at vi skriver rett frem som vi snakker og på den måten som vi raskest får utrykt det vi vil si. Blant de eldre sms-brukere blir det brukt et mer tradisjonelt skriftsspåk.

9, Noen sentrale importord som har kommet inn i norsken de siste årene er: - Charter, - Finish, - Innputt, - Safe, - Service ,- Printer ,- Software, - Display, - Osv.

Norsk: Tøm teksten s. 104

10, Freuds teorier for forfatternes framstilling av litterære figurer hadde betydning for forfatternes fremstilling av litterære personer. Personene har gjerne en rasjonell og kontrollerbar side og en irrasjonell og ukontrollerbar side som styres av underbevisstheten.

11, 30-talls romanen er blitt ett begrep i Norge. Hva skiller den fra romaner tidligere på 1900-tallet?

- Det som skiller 30-talls romanene fra romanene tidligere på 1900-tallet er at 30 talls romanene handler om enkeltindividet i stede for å skildre de harde 30-årene. De er kalt psykologiske romaner. Det er mye på grunn av at psykiateren Sigmund Freud utfordret det etablerte menneskesynet med teorier om det ubevisste sjeleliv.

12, En forfatter som skrev romaner i 1930-årene er Sigurd Hoel. Han var inspirert av Sigmund Freud og vendte blikket mot barndommen. I 1933 skrev han "Veien til verdens ende". Der følger vi en gutt, Andres, fra han er fire år til han kommer i puberteten.

Han skrev flere typiske 30-talls romaner. "Syndere i sommersol" i 1927 og "En dag i oktober" i 1931. Den siste gir innsyn i mange menneskeliv, som hver på sin måte er missdannet av angsten for fordømmelse. Og samtidig trykker menneskene hverandre ned.

13, "Stream of consciuosness"-teknikken går ut på å kunne gjengi hvordan inntrykk, assosiasjoner og ideer strømmer gjennom bevisstheten.

Særlig kjent for denne teknikken er forfatterene James Joyce og Virginia Woolf.

14, Virginia Woolf er kjent som både forfatter, essayist og feminist. De mest kjente romanene hennes er "Mrs. Dalloway" fra 1925 og "To the lighthouse" fra 1927. Hun skrev og også ett av 1900-tallets viktigste feministiske bidrag, essayet: " A Room of Ones Own" fra 1929.

Hun sa at kvinner trenger ett eget rom for å kunne skrive i fred, med de trenger også rom for tanken og rom i historien.

15,

A, Ordet kafkalsk er blitt ett begrep. Det jeg legger i det er uttrykk for angst og fremmedfølelse. Ordet kommer fra den tsjekkiske forfatteren Frank Kafka. Han skrev så spesielle tekster at ordet kafkalsk gir mening over hele verden.

B, Det som kjennetegner Kafkas tekster er at de skildrer verden som en ubegripelig labyrint for oss mennesker. Og vi føler oss som små brikker i ett spill vi ikke kjenner reglene for, og personer som forsøker å fine svarene møter alle slags hindringer. Han skriver om at menneskene blir herset med og holdt for narr.

16, Ernest Hemingway og Karen Blixen var opptatt av å fortelle historier, men på hver sin måte.

Hemingway forteller enkelt og nøktern. Han skriver veldig enkle setninger og nesten monotone. Det er lite skildringer av detaljer og mye ligger skult mellom linjene.

Blixen forteller på en helt annen måte. Fortellingene hennes er fantasifulle, ofte med labyrintartige historier inni historier, og med forvekslinger og mysterier.

Tekstene hennes har røtter i en muntlig fortellertradisjon av eventyr og myter.

Den Russiske Revolusjon

1. Hva var det som utløste revolusjonen? Hvordan foregikk revolusjonen? Kan man si at det var "flere revolusjoner"?

Det som utløste revolusjonen var at politikken som tsaren førte var dårlig for folket. Det var enorme klasseforskjeller og de fleste ble veldig undertrykt. De fikk ikke stemmerett, økt levestandard og egne politiske partier, som i Vesten. Når soldatene heller ikke gjorde det de hadde fått ordre om var det lettere å starte en revolusjon. Det var liksom rett før dråpen rant over. Tsaren klarte å stoppe det første forsøket på ett kupp ved å slå ned på demonstrantene med makt, men senere ble han styrtet.

Revolusjonen foregikk på den måten at folk og mange ungdommer dannet revolusjonære partier, fordi de var missfornøyde med hvordan ting var. Revolusjonærene ble mange og startet revolusjonen ved å styrte Tsaren og overta makten.

Den russiske revolusjon deles ofte inn i februarrevolusjonen og oktoberrevolusjonen.
Februarrevolusjonen var et spontant opprør av folket mot ledelsen av landet noe som førte til at tsaren måtte abdisere. En kan si at oktoberrevolusjonen var et statskupp med en ideologisk bakgrunn.

2. Lenin ledet bolsjevikene. Hva var en bolsjevik? Lenin baserte seg på marxistisk teori, men endret den. Hva er leninisme?

En Bolsjevik var en som tilhørte Lenins bolsjevikparti.

Lenin tok utgangspunkt i Marx teorier, men laget sin egen ideologi, leninisme, ved å endret Marxismen til å passe sin tid. Lenin mente at en revolusjon var nødvendig for å få til reformer. Lenin mente at en samling av sterke og kunnskapsrike menn måtte styre og at medlemmene måtte underkaste seg demokratisk sentralisme. De kunne diskutere saker innad, men utad hadde de en felles front. Dette ble kalt marxisme-leninisme, og er senere kjent som kommunisme.

3. Lenin døde 1924, Stalin tok over. Hva var den ideologiske forskjellen på disse to? Hva er stalinisme?

Stalin avviste begrepet stalinisme, og så på sin politikk som en direkte og konsekvent videreføring av Lenins politikk.

Stalin ville ikke ha et statsløst samfunn slik Lenin ville ha. Lenin ville ha et statsløst og klasseløst samfunn, men da Stalin fikk makten endte det med at Stalin ble dyrket som en gud, samtidig som folket ble veldig undertrykt. Dette er en forskjell på disse to ideologiene.

Begrepet Stalinisme har etter Stalins død blitt brukt om stater som bekjenner seg til kommunismen og samtidig praktiserer et totalitært styresett.

4. Sovjet ble en totalitær stat. Hva ligger i dette begrepet?

I en totalitær stat har staten så å si ubegrenset myndighet, og kan fullt ut kontrollere befolkningen. Det er typisk for totalitære stater er at befolkningen blir undertrykt. Det er typisk at de som blir oppfattet som truende mot lederen og de som styrer, for eksempel kan bli sendt i fangeleir til Sibir eller bli skutt. Det er vanlig at de som bor i landet og ikke er motstandere av styre, dyrker landets leder som en Gud. Folket blir på en måte hjernevasket, fordi informasjonen som folket får, blir modifisert av landets ledere.